Christoffer Olsøn ( - )

Bruker av To

Barn:

Biografi

Christoffer er nevnt som bruker av Nordre To i Vestby fra 1679 til 1707.

Se også To.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Det var på den tid to fosser til To-gårdene, som eide hver sin del i disse, men Ole Grønlund på søndre To eide landet på begge sider av søndre foss. Det var iallfall en sag, og øvrigheten eide halvparten av denne. I fogedregnskapet for 1679 heter det også at det er en flomsag til gården. Noe senere lå sagen øde, og sagkommisjonen erklærte den uskikket til skjæring. Videre eier Hr Peder på Vestby (altså presten), ½ skipd mel i dette To. Noen annen skyld ikke oppgitt. Heller ike navnet på leilendingen. Men landherren var altså sogneprest Peder Jensen. Ved en leilighet fremla han et skifte mellom begge To-gårdene fra 1557. Det påstås at fossen som fins nedenfor Grønlund sag er den søndre foss som tilhører søndre To.
Proviantavgiften for denne gårds skyld, ½ skipd mel, var i 1679 3 merker smør og 12 merker kjøtt. Altså synes dette bruk den gang i sin helhet å være benefisert, noe som ikke synes å stemme med tidligere opplysninger.
Sannsynligvis hadde Christoffer Olsen To (ca 1679-ca 1707) overtatt gården på det tidspunkt som leilending. Han fortsatte også under den nye eier, Hans Knudsen Hølen, som i 1685 fikk tinglest skjøte av Laurids Lauridsen, Spydeberg på ½ skipd mel i To «med underliggende sag og kvernfoss». Dermed ble altså eiendommen proprietærgods.
En tid synes Christoffer å ha brukt begge To-gårdene, men hevder at han ble fordrevet fra den annen To-gård av Jon Olsen, som i 1702 bodde på søndre To, og som forøvrig angav Christoffer til lensmannen fordi Christoffer skulle ha skåret for meget «på en redusert sag». Dermed ble han saksøkt av slottsfogden Jens Rasmussen. I den anledning opplyste han at han hadde trengt last da hans gård var nedråtnet.
På den tid het det forøvrig i forbindelse med Christoffer at de fleste bønder holdt bare 1 hest om vinteren og 2 under våronna. «Selv om de er oppført som fulle gårder, er de å regne som ødegårder».
Christoffer drev gården så sent som i 1707. Eiere var da arvingene til Hans Knudsen.

Hendelser

1974 Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn", Nordre To Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn", utgitt av Vestby kommune, side 954
Christiania 1/1 1701 Riksarkivets diplomsamling Lagtingsdom om Barbara Marie de Roklenges gjeld til Karl Pederssøn Skjellfoss. Tilskrevet at dommen er lest på Rød i Såner sogn for Barbara Marie de Roklenge 15. oktober 1701. (Barbara Marie de Rochlenge, Hannibal Stochflet, Peder Pedersøn, Lars baker, Conrad smed, Nils Jakobsøn, Ole Holter, Jens Mikkelsøn, stadsprokurator Jens Gude, Carl Paulsøn Skjellfoss, sorenskriver (Follo) Jens Hanssøn, Peder Arnesøn Skjellfoss, Gabriel Akeleye, lensmann Hans Sørensøn, Carl Kjensli, Anders Auten, Ingemund Nes, Aslak Florud, Tallak Topper, Hågen Tegneby, Hans Tørbrekke, Christoffer To, Hr. Nils Nilssøn, Sr. Ingvord Hanssøn, Sr. Hans Christoffersøn, Sr. Nils Mikkelsøn, sal Kaptein Hans Wichmann, Kaptein Parslef, Sivert Akeleye, Jakob Adamsøn, Rasmus Tommessøn Blichs, Lars Amundsøn) RA, EA, Riksarkivets diplomsamling, Frantz Wilhelm Følkersam, Pakke 7 (III), Privatarkiv 327, Kambo i Moss, 1. januar 1701.